Typisk norsk

Norges nye språkdirektør Sylfest Lomheim advarer mot engelsk invasjon i språket, og programleder Petter Schjerven tar turen inn i fremtiden for å få vite hvordan vi snakker om femti år.

"Ungdommen nu til dags" klarer ikke å snakke korrekt norsk. De uttaler kj- og ky-lyder som "skj-" eller "sch-". Men er det så farlig? Uansett har Petter W. Schjerven løsningen, den splitter nye bokstaven som har fått navnet "Kjell". På 1950-tallet snakket man saktere enn i dag, det er faktisk bevist. Før i tiden kunne stortingsreferentene få med seg alle ordene i talene, nå er det en komplett umulig oppgave. Noen stortingsrepresentanter er verre enn andre. Språket er som kjent i utvikling. Nye ord oppstår, og gamle ord forsvinner. Er det likevel mulig å si når norsk var på sitt aller beste? Aldri har norsk vært bedre enn i 1959. Hva er årsaken til det? Både de lærde og de mindre lærde har hatt sterke meninger om hvordan man skal telle. Noen mener det er best med ti'erne først, mens andre hevder at en'erne først er det eneste saliggjørende. Diskusjonen har nådd flere høyder, som igjen har toppet seg med nokså radikale forslag til måter å telle på. Eller hva sies om "totito" for 22?

Petter forsøker å finne det typisk norske ved språket vårt. Sammen med språkentusiasten Arne Torp reiser han tilbake til røttene våre, og på Island tar de et forblåst farvel med norrønt språk. Vel hjemme igjen står språkstrid på plakaten. Kommer det noe godt ut av kampen mellom nynorsk og bokmål? Ane Dahl Torp viser glimt fra sin nye dokumentarfilm, "Alt om min pappa", en opprivende film om det å vokse opp med en far som er språkforsker.